Å skaffe seg hund.

Å skaffe seg hund er for mange en drøm som endelig har gått i oppfyllelse, noen har blitt hypnotisert av et par uimotståelige trillrunde mørke øyne, mens atter andre gjør det for å ha et tidsfordriv for barna.


Drømmen, trillrunde mørke øyne og tidsfordrivet for barna kan fort bli et mareritt hvis du som voksenperson ikke tar hunden på alvor.


Om naboen, en venn, eller noen andre du kjenner har en hund som er både flink og snill er det ikke dermed sagt at hunden din blir det samme, selv om du har valgt samme rase.


Det er helt opp til deg !!

Hvor lenge har du tenkt på å skaffe deg hund ?


Det er viktig at du tenker deg litt om før du skaffer deg hund. Smak på det og la det modnes. Ikke kjøp en hund på impuls, fordi du synes den er søt, eller som tidsfordriv for barna. Alle er søte som små og alle blir også store (voksne).


Still deg selv en del spørsmål.


Hvorfor vil jeg ha hund ?


Skal den brukes til noe bestemt ?


Eks. Jakt ?


Hva slag type jakt ?


Hvilke raser finnes innenfor de forskjellige jakttyper ?


Finn litteratur om dette og les. Få med deg det du kommer over. Ta kontakt med de forskjellige raseklubbene. De kan hjelpe deg med informasjon og gi deg navn på oppdrettere. Besøk alltid mer enn en oppdretter. Det er ikke alltid den første er den beste. Det er alltid lurt å snakke med oppdretterne før valpene er født hvis det er mulighet for det. Dette for at du skal bli kjent med menneskene og kjenne på om du trives med dem, eller ikke. Et slikt møte kan fortelle deg mye om hvordan hundene hos disse menneskene har det. Har du en god følelse er det tryggere for deg å kjøpe valpen der enn om du har en dårlig følelse. Og ikke minst, du slipper å bli sjarmert i senk av et uimotståelig lite vesen av en hund. Snakk med jegere som har den rasen du kan tenke deg. Spør om fordeler/ulemper ved rasen.


Skal jeg trene mye og kanskje være med i konkurranser ?


Lydighetsstevner, Agility, Spor,

Bruks., etc.

Da må du se etter raser som passer for dette.

I utgangspunktet gjør alle det, men noen er mer robuste og lettere og jobbe med enn andre. Finn litteratur og les deg frem til det du ønsker å ha. Ikke heng deg opp i kun to, tre tradisjonelle raser. Ser du deg litt rundt finner du andre "utradisjonelle" raser som kan være like gode om ikke bedre.

Kontakt aktuelle raseklubber og få informasjon om rasen du vil vite mer om. Der får du også navn på oppdrettere. Kontakten med oppdretterne er like viktig her som for jakthunder. Snakk også med mennesker som har den/de rasen (e) som du har kommet frem til.

Spør om fordeler/ulemper ved rasen.


Skal jeg ha den som kosehund ?


En jeg kan gå lange/korte turer med ?

En jeg ikke skal bruke til noe bestemt ?


Være en venn ?


Her er det veldig mye å velge mellom. Unngå typiske jakt og brukshunder. Da disse kan kreve så mye mer enn hva en kosehund gjør. Selv om en kosehund krever sitt den også.

Finn litteratur og les om rasen (e) du kan tenke deg. Finn den rasen du mener passer deg best og kontakt raseklubben. Reis rundt på hundeutstillinger og se. Snakk med mennesker som har rasen du har tenkt på. Spør om fordeler/ulemper ved rasen. Ta deg god tid i å bestemme deg. Her er det bedre å være føre var enn etter snar ! Kontakten med oppdretterne er like viktig her.


Skal jeg kjøpe valp til barna ?

Nei !!!! Det skal du ikke, hvis du har tenkt å gi barna ansvaret for valpen.


ET BARN SKAL IKKE HA ANSVARET FOR ET ANNET BARN.


En valp er ingen leke, eller skal ikke være et tidsfordriv for barn som ikke har noe annet å finne på.


EN VALP ER ET LITE BARN SOM TRENGER EN TRYGG LEDER, RO OG OMTANKE.


Dette klarer IKKE et barn å gi valpen.

Ja, hvis du som voksenperson tar ansvaret for valpen og lærer barna å respektere den.


LÆRE AT DE IKKE KAN GJØRE HVA DE VIL MED EN VALP.


Det er ikke lov å løpe etter, dra i hale, ører, lugge og slå. Valpen skal være i fred når den ligger på plassen sin.


HUNDENS PLASS ER FREDET !!!!!!!!


Det er viktig for familien å snakke mye om dette her på forhånd. Slik at barna forstår hva dette dreier seg om. Er barna ikke til å snakke til, vendt heller med å kjøpe valp. Det vil være det beste for dere alle. Ikke regn med at barna vil høre bedre, etter at valpen er kommet i hus.


Skal jeg kjøpe en voksen hund til barna ?


NEI !!! Det skal du ikke, hvis du har tenkt å gi barna ansvar for hunden.


EN VOKSEN HUND TRENGER OGSÅ EN TRYGG LEDER, RO OG OMTANKE.


Et barn er ingen leder. Det er selv i vekst og er ikke stabilt og trygt nok til denne oppgaven. Uansett hva barnet sier og lover skal det ikke ha et slikt ansvar.


Når det gjelder ja, gjelder det samme for voksen hund som for valp.


Barn har godt av å vokse opp sammen med hund/dyr.


MEN DU MÅ ALDRI GLEMME AT DET ER DU SOM VOKSEN, SOM SKAL HA ANSVARET.


Skal jeg ha stor, eller liten hund ?


Det kommer an på hva du trives med.


Velger du en stor rase må du tenke på at den tar mer plass.


Inne går det stort sett greit, men har du stor nok bil ?


Den spiser mer.


Røyter mer.


Drar med seg mer møkk inn.


Er du sterk nok til å holde den igjen som voksen ?


Forsikringen blir dyrere.


Veterinærutgiftene blir høyere.


En kan vel si det slik at, med en stor rase blir det mer av alt.


Er du eldre, eller kanskje har plager som gjør at du ikke har så mye krefter og du ønsker å skaffe deg hund, bør du ikke se på de største rasene. Kanskje ikke de mellomstore heller, men de minste. Det er like mye hund i de små som i de store. Innimellom kan det til og med være mer. Men de er ikke så sterke som de store. Det er lettere å holde dem igjen.

Det du må huske når det gjelder de små hundene er at de trenger like mye oppdragelse som en stor hund. Det er farlig å tro at en liten hund er snillere enn en stor hund. Går du i den fella kan du fort være ute å kjøre. En hund er en hund uansett størrelse.

Om hunden er stor, eller liten trenger den samme stell og rettledning.



Vil jeg ha valp, eller voksen hund?


Valp

Den er som et lite barn med stort behov for nærhet, trygghet og stabilitet.

Når du skaffer deg valpen, så legg det til en ferie slik at du kan være hjemme med den over en periode. Slik at den blir trygg på deg, sin nye forelder og de nye omgivelsene den har kommet til.

De første nettene kan det bli nattevåk.

Du må lære den å bli stueren.

Valpen skal ikke være hjemme alene den første tiden. Dette må læres gradvis. Noen godtar dette raskt, mens andre trenger lenger tid.

Hunder skal helst ikke være så alt for ofte hjemme alene.

I perioder kan en tro at en har en gnager i huset i stedet for en kjøtteter. Alle er ikke like, men det er lurt å ta det med i betraktning.

Skal du få en harmonisk og glad hund må du investere det meste av din tid i denne perioden av dens liv.

En valp kan du forme og få slik du ønsker.

Du blir godt kjent med den.

Skulle det bli problemer senere i hundens liv, vet du hva som har hendt i dens oppvekst.

Velger du å kjøpe valp har du en spennende og givende periode, både på godt og vondt foran deg.

Det er ikke lett å si hvordan en valp vil bli som voksen.

Mye av det er opp til deg. I alle fall når det gjelder oppdragelse.


Voksen

For noen er det den greieste løsningen. Du slipper valpetiden med nattevåk, gnaging på alt som er, tissing og bæsjing inne.

Vær obs. Det er ingen selvfølge at voksne hunder er stuerene.

De kan også oppføre seg som valper.

Du kjenner ikke hunden.

Du må få tak i så mange opplysninger om hunden som overhode mulig.

Er det barn i familien, så vær sikker på at hunden tidligere ikke har hatt dårlig erfaring med barn. Da den lett kan overføre dette til dine barn.

Tar du hund fra noen som omplasserer hunder er ikke det alltid like lett, men du bør i alle fall prøve å få snakke med den siste som hadde den.

Er det en oppdretter du er i kontakt med så få navnet på den som leverte hunden tilbake pluss de andre valpekjøperne til samme kullet. Kontakt disse før du bestemmer deg. Vil ikke oppdretter oppgi navn, finn deg en annen å ta hund fra.

Om den ser snill og grei ut første gangen du hilser på den kan den forandre seg fullstendig etter at den har kommet hjem til deg og blitt varm i trøya.

En voksen hund trenger også tid på seg til å bli kjent i sine nye omgivelser. Og den trenger like mye som en valp nærhet, trygghet og stabilitet.

Ikke kjøp etter utseendet, skinnet kan bedra.


Noe å legge på minnet !

Å bli flyttet fra sted til sted (skifte eier) kan være like traumatisk for en hund, som for et barn. Hunden er et flokk dyr og trenger flokken sin for å overleve. I vill tilstand kan det å gå ut av sin gamle flokk og inn i en ny være ensbetydende med døden. For hunden kan slike situasjoner bli veldig frustrerende. Og kan føre til at den mister tilliten til mennesker, blir redd for å bli alene, endre atferd til å bli en hund som forsvarer seg mot alt og alle. Derfor er det viktig at du er tålmodig og forbereder deg på å bruke god tid på den hvis du bestemmer deg for en omplasseringshund.

Ikke alle reagere på denne måten, men tar overgangen veldig greit.

Erfaringer fra tidligere hjem spiller også inn.


Vil jeg ha tispe, eller hannhund ?


Tispe

Har løpetid i 21 dager fra en til flere ganger i året. Det vanlige er to ganger i året. Det som skjer i denne perioden er at tispa får eggløsning og lar seg bedekke, som etter 63 dager ( pluss, minus 2 dager) kan resultere i et valpekull. I perioden løpetiden varer må du passe på tispen 100% hele tiden. Om du kan stole på henne ellers, kan du ikke gjør det nå. Ikke la henne være ute alene. Hun vil stikke av for å finne seg en make. Det hjelper heller ikke å binde henne fast, for da vil beilerne finne henne.

I noen dager vil hun ha blødninger. Noen blør mye, andre lite. Noen er flinke til å holde seg rene, andre ikke. Uansett må du regne med at det blir blodflekker rundt om i huset. Du vil ha mye kontakt med vaskefilla i disse periodene.

I tiden litt før, under og etter denne perioden kan enkelte tisper være litt ustabile. De kan bli sure på andre hunder, litt engstelige, være i sin egen lille verden, sove mye, eller bli hyperaktive. Etter en slik periode vil alle tisper gå inn i en falsk drektighet. Noen merker du det ikke på, mens andre graver og lager seg plass til "valpene" som er i vendte, og atter andre finner ting som de tar til seg som sin egen "valp".

Om nødvendig vil de forsvare denne "valpen" med livet som innsats. Vet du om dette og tar hensyn til det er det ikke noe problem. Hun er lett å jobbe med, smidig og enkel selv om det finnes unntak her også.



Hannhund

Han må du passe på hele tiden, for løpske tisper er det over alt. Selv om tispene i nabolaget ikke har det akkurat nå så er det helt sikkert ei som har det et par kilometer unna.

Puberteten kan for mange være vanskelig. De vil briske seg på andre hanner så sant de har muligheten. Det kan til tider være slitsomt. Og fort bli et problem hvis det ikke taes på rette måten.

Han kan være litt tyngre å jobbe med. Trenger mer tid. Men når det først sitter så er han stabil.

Han er større og kraftigere enn en tispe. Mer stilig.

Han kan være fæl til å markere (tisse). Noe han oftest gjør ute, men kan også gjøre det inne.

Det er vanskelig å si helt nøyaktig hvordan en tispe/hannhund er, for hvert individ er så forskjellige .


Hvor mye vil jeg legge i pelsstell ?

Det er mange slags typer pels.

Du har langhår, ruhår, strihår, korthår og krøllet. Og så har vi den som ikke har hår i det hele tatt. Noen raser må klippes. Andre må trimmes dvs. man napper av død pels. Så har du de du må børste mye og ofte og andre du nesten ikke behøver å gjøre noe med. Klippe og trimme pelsen på hunden kan du lære selv, eller du kan sette det bort til noen som kan. Velger du det siste blir det en ekstra kostnad.


Hvor tykk pels skal hunden ha ?


Kommer hunden til å være mye ute, eller inne ?


Siden vi bor i et land med kalde vintre bør du tenke nøye igjennom om den kommer til å være mye ute, eller ikke. For det er jo dumt å velge en rase med tykk pels hvis den skal være inne, eller omvendt.


Spør etter hva slags pelsstell det kreves på den rasen du velger. Da slipper du ubehagelige overraskelser siden.


Orker jeg pelsstell i det hele tatt ?


Orker jeg at det ligger hår over alt ?


I perioder kan en nesten regne det som fiber i kosten. Det kan i alle fall føles slik. Hårene sitter fast over alt, i tepper, på møbler, på klær.

Kort hår sitter bedre fast enn det lange. Hunder skifter normalt pels to ganger i året. Vår og høst. Noen feller gjennom hele året. Andre igjen feller ikke i det hele tatt. Dette er også noe du bør forhøre deg om før du gjør ditt valg.



Flere ting jeg bør tenke på ?


Har du familie bør alle være enige om anskaffelsen av hund. Snakk ordentlig ut om det. Både fordeler og ulemper.


Er vi villige til å vie 10 - 15 år av livet vårt til en hund ?


Det er ikke alle hunder som lever like lenge, men du må regne med disse årene.


Det blir mer møkk inne.


Dere må kanskje planlegge hverdagen litt annerledes enn det dere har gjort før.


Ferier må planlegges annerledes.


Skal hunden være med ?


Må den settes bort på hundepensjonat ?


Hvilket hundepensjonat ?


Bruk av tid på undersøkelser rundt dette.


Månedsbudsjettet blir noe høyere.


Det kan bli flere uforutsette utgifter med tanke på veterinærbesøk.


Du har de vanlige utgiftene til vaksinering en gang i året, men hunden kan bli syk.


Forsikring.


Hvordan bor vi ?


Hva med naboen ?


Hvem skal ha hovedansvaret for hunden ? Mor, far, eller begge.


Er noen i familien ALLERGISKE ?!!


Må hunden være hjemme alene hele dagen ?


Har en av oss mulighet til å ta den med på arbeidet ?


Hvem skal ta seg av den daglige oppdragelsen ?


Hva kan vi gjøre for at det skal bli til det beste for hunden og oss ?


Dette er noe av det dere bør tenke igjennom. Prøv å tenke igjennom mest mulig. Det dere ser på som det minste problemet kan fort bli det største hvis dere ikke tar dette på alvor og snakker om det.



Er du alene bør du også tenke igjennom det samme og ta diskusjonen opp med deg selv.


En ting er i alle fall sikkert !!


Du vil få en venn uten betingelser så lenge den lever.


Den blir en god turkamerat.


Den vil gi deg kontakt med mennesker.


Den gir deg trygghet.


Den gir deg mange gode og fine opplevelser.


Hva trenger jeg ?

Du må finne en plass til hunden din. Den skal være lun og fri for trekk. Ikke i den værste trafikken, men heller ikke gjemt bort. Den skal være på et sted der hunden kan ligge i fred, men allikevel ha oversikten.

Plassen kan være et teppe, ei seng med teppe i, et bur med et teppe i som hunden på dagtid kan gå ut og inn av. Og om natten, eller når du er borte kan stenges inne i. Når hunden blir trygg på buret vil den se på det som sin trygge lille hule. Er det en valp må du venne den gradvis til å være i buret.

Buret er også kjempefint å bruke i bilen, da hunden vil føle seg tryggere og det vil være mindre fare for både deg og hunden i trafikken.


Du må ha en matkopp og en vannkopp. Finn noen som passer til størrelsen på hunden.


Er det en valp av en større rase kan du i begynnelsen bruke gamle djupe skåler i steintøy, slik at du slipper å kjøpe nye mat/vannkopper flere ganger.


Halsbånd. Er det valp av en stor rase er det lurt å kjøpe ei gammeldags skireim (30 - 40 cm) og en løs ring. Dette for at valpen vokser veldig fort og da slipper du kjøpe nytt halsbånd hele tiden.


Leiebånd. Det beste er tøy, eller lær. Det er godt å holde i, og du ser lett når det begynner å bli slitt og må skiftes ut.


Ting som valpen kan leke med å tygge på. En gammel ullsokk med knut på går kjempefint. Unngå ting den kan svelge og blir sittende fast i halsen/tarmen.


Klotang, børste og kam. Det finnes mange slags typer. Spør oppdretter/tidligere eier om hva de synes er best.


Et åpent sinn, tålmodighet og masse, masse tid.


Jeg har bestemt meg. Jeg vil skaffe meg valp.

Hvilken valp i kullet skal jeg velge ?

Du skal velge det individet som passer deg best. Snakk med oppdretteren. Fortell om deg selv. En oppdretter som bryr seg vil ut ifra det du forteller lettere kunne hjelpe deg å finne valpen som passer deg best. Skal det fungere må kjemien mellom deg og valpen stemme. Om oppdretteren finner en valp hun/han mener passer for deg og du føler at det ikke er riktig tar du ikke den valpen. Føler du det mer riktig for en annen valp i kullet, men ikke får den, oppsøker du en annen oppdretter.

Det er ikke viktig å få første, eller andrevalget i kullet. Det viktige er at dere passer sammen.


Depositum

Noen oppdrettere vil ha en garanti for at du mener alvor når du bestiller valp og tar en liten sum for dette. Hvor mye er vanskelig å si, men du må nok regne med en tusenlapp. Denne summen trekkes fra ved kjøp. Hvis det ikke blir noe kjøp vil ikke summen bli tilbakebetalt, da den vil bli brukt til påløpne utgifter som kommer ved at valpen ikke blir solgt.


Når henter jeg valpen ?

Valpen skal være 8 uker, helst 10 uker.Grunnen er at valper som får gå sammen med mor og søsken til 10 ukers alder lærer seg bitehemming. D.v.s. de lærer seg å ikke bite andre, som igjen gjør at det blir mindre problemer med biting opp gjennom oppveksten.


Du skal ha en skriftlig kjøpekontrakt ( NKK kontrakt, eller kontrakt som oppdretter har satt opp selv med NKK kontrakten som utgangspunkt) som er skrevet under av oppdretter og deg selv (kjøper).


Helseattest ikke eldre enn 2 uker skal ligge ved kjøpekontrakten.

For raser med øyelidelser, eller andre lidelser som kan påvises før leveringsdato skal det ligge ved dokumentasjon på at undersøkelse er blitt gjort.


Du skal ha fôringsliste og fôr for noen dager, slik at du gradvis kan gå over på det fôret du eventuelt vil bruke hvis du ikke får tak i samme fôret oppdretteren bruker der du bor. En del oppdrettere selger fôr selv og du kan få tilbud om å kjøpe fôr av dem. Og det er greit; for da får du det samme fôret som valpen har fått hele tiden.


Kjøper du hannvalp og steinene ikke ligger i pungen ved henting behøver ikke det å bety noe. Disse kan i perioder fly opp og ned, men er ikke steinene falt på plass ved tolv månedersalder er det vanlig at oppdretter betaler tilbake en liten sum. 


Gå igjennom kjøpekontrakten punkt for punkt sammen med oppdretter. Er det noe du synes er urimelig sier du ifra.

Still spørsmål hvis du har noen. Det er bedre å spørre en gang for mye, enn en gang for lite.

Du skal ha en god følelse i forhold til oppdretter og valpen du tar med deg hjem.


Jeg ønsker å skaffe meg en voksen hund.

Da kan du kontakte foreningen som holder på med omplassering av hunder i nærheten av der du bor. Enkelte oppdrettere har også hunder som må omplasseres av forskjellige årsaker. Den vanlige hundeeier kan jo også komme i en slik situasjon hvor den beste løsningen er å omplassere hunden sin.


Er det papirer på hunden skal du ha dem med, så sant det ikke er en grunn til at du ikke skulle få det.

Den bør også ha en fersk helseattest.


Vaksinasjonskort.


Kanskje en beskrivelse av hunden fra forrige eier.


Skriftlig kjøpekontrakt.


Selv om det er en omplasseringshund må du nok regne med å betale litt for den. Prisen varierer fra null og opp til noen tusenlapper.


Tenk deg godt om før du tar til deg en omplasseringshund. Det beste er om du har litt erfaring fra før.